http://www.tu.no/it/article240953.ece

( µW/m2 )

(mikrowatt pr kvadratmeter) Rapporterte biologiske effekter Referanser 0.000 000 000 01 Kosmisk bakgrunnsnivå ved 1 800 MHz omtrentlig gjennomsnitt (ikke pulserende stråling) 0.000 000 001 Endring av genetisk struktur i E. Coli Belyaev 1996 0.000 001 Naturlig bakgrunnsnivå (alle RF frekvenser)(ikke pulserende stråling) 0.000 001 Terskel for menneskelig følsomhet Kositsky 2001 0.000 01 Endring av EEG hos mennesker Bise 1978 0.000 027 Vekst stimulering i Vicius fabus Brauer 1950 0.000 1 Effekter på immunforsvaret hos mus Bundyuk 1994 0.000 2 Stimulering av eggløsning hos kyllinger Kondra 1970 0.001 Burgerforum BRD forslag til grenseverdi for soveområder (1999) 0.05 Effekt på cellevekst hos gjær Grundler 1992 0.1 Opplært ”unnvikelses” refleks hos rotter Kositsky 2001 0.27 Prematur aldring av barnåler Selga 1996 1 Burgerforum BRD forslag til grenseverdi for oppholdsområder” (1999).

1 Grenseverdi Salzburg GSM/3G inne (2002) 10 Grenseverdi Salzburg GSM/3G utenfor hus (2002) 10 100 Yards /91.44 meter fra en mobiltelefon 20 Søvnforstyrrelser, unormalt blodtrykk, nervøsitet, svakhet, tretthet, smerter, leddsmerter, fordøyelsesproblemer,

færre skolebarn forfremmet kontrollert studie nær en kortbølgesender Altpeter 1995, 1997 27 Vekst hemming i Vicius fabus Brauer 1950 27 til 65 Mindre vekstringer hos trær Balodis 1996 70 50 fot (15 meter) fra en trådløs telefon 100 Menneskelig sansing Kolbun 1987 160 1 Mile (1.6Km) fra en mobilmast 600 Endret  EEG, forstyrret karbohydratmetabolisme, forstørrede binyrer, forandring av adrenalinhormonnivåene, strukturelle forandringer i lever, milt, testikler og hjerne  hos hvite rotter og kaniner Dumanskij 1974 600 Senkning av hjerterytmen, endring av EEG hos kaniner Serkyuk, reportedin McRee 1980 500 10 Fot /3 meter fra en trådløs datamaskin 1 000 Grenseverdi Salzburg 1998 (sum GSM) 1 000 Grenseverdi Italia (enkeltfrekvenser) 1 000 Økning av melatonin hos kyr Stark 1997 1 000 til 1 800 Redusert levetid, svekket reproduksjon, strukturelle og utviklingsmessige abnormiteter i andegress planter Magone 1996 1 680 Irreversibel sterilitet hos mus Magras 1997 2 000 til 8 000 Barneleukemi nær sendere Hocking 1996 3 000 Nedsatt motorikk, reaksjonsevne, hukommelse og oppmerksomhet hos skolebarn, forandret sex ratio av barn (færre gutter) Kolodynski 1996 6 000 Endring i Kalsium ion efflux fra hjernevev Dutta 1986 6 000 Hjertearytmier og noen ganger hjertestans (frosker) Frey 1968 0 – 4 000 Endret aktivitet hos hvite blodlegemer i skolebarn Chiang 1989 10 000 Vanlig verdi 100 meter fra en mobilmast (0.2 to 6 V/m) 10 000 Grenseverdi  Wien (sum GSM) 10 000 Hodepine, svimmelhet, irritabilitet, tretthet, svakhet, søvnløshet, brystsmerter, pustevansker, dårlig fordøyelse (mennesker yrkesmessig eksponering) Simonenko 1998 10 000 Stimulering av hvite blodceller i marsvin Shandala 1978 20 000 (nedre terskel ukjent) “Mikrobølge hørsel” – klikking, summing, piping, fresing, eller
høyfrekvente  toner Frey 1963, 1969,

1971, 1973, 1988,

Justeson 1979,

Olsen 1980,

Wieske 1963,

Lin 1978 24000 Grenseverdi Belgia Wallonia 25 000 Nedbrytning av blod-hjerne-barrieren (en digital mobiltelefon ble brukt som strålekilde) Salford 1997 50 000 Leukemi, hudmelanom og blærekreft nær TV og FM-sender Dolk 1997 50 000 Biokjemiske og histologiske forandringer i lever, hjerte, nyre og hjernevev Belokrinitskiy l982 95 000 Grenseverdi Sveits, Lichtenstein, Luxembourg 100 000 Grenseverdi Italia (sum alle frekvenser) , Russland, Kina 100 000 Skadede mitokondrier i cellekjerner i hippocampus i hjernen Belokrinitskiy

1982a 100 000-0 Redusert størrelse på kullet, økt antall dødfødte hos mus Il’Chevich (reported in

McRee 1980) 100 000 Redistribusjon av metaller i lunger, hjerne, hjerte, lever,
nyrer, muskler, milt, bein, hud og blod Shutenko 1981 1 115 000 Grenseverdi Belgia (ex Wallonia) 9 000 000 Grenseverdi ICNIRP for 1800 MHz . Norge følger denne anbefalingen. Forvaltningen foreståes av Statens strålevern 10 000 000 Grenseverdi FCC, USA

Historien om radiobølgesykdommen

Listen ovenfor inkluderer noen biologiske effekter fremprovosert av EMF-eksponering rapportert gjennom vitenskapelig litteratur.  Itillegg har vi inkludert grenseverdier fastsatt/anbefalt av ulike myndigheter og organisasjoner rundt omkring i verden.

Siden digitale mobiltelefoner (og master) kom, har symptomer på radiobølgesykdom blitt en epidemi i alle større byer og i nærheten av de fleste trådløse anlegg.
Begrepet “radio wave sickness” ble først brukt av russiske leger for å beskrive en yrkessykdom utviklet av et stort antall arbeidere utsatt for mikrobølger eller radiofrekvent stråling. Symptomene ble kalt “neurasthenic.”

Neurasthenia “var et eldre begrep for denne gruppen av symptomer, som ble skapt av den amerikansk legen, George Beard, i 1868, for å beskrive en ny type sykdom som fulgte byggingen av jernbane og telegrafsystemet i landet. Sykdommen ble særlig vanlig blant telegrafoperatører, og senere blant telefonoperatører. Begrepet “neurasthenia” falt av moten i det tjuende århundre, da denne gruppen av symptomer, eller et stort antall av dem, begynte å bli referert til som “angstsymptomer”  med rent psykologisk opprinnelse. Sykdom forårsaket av radiobølger har blitt gjenoppdaget, og er nå klassifisert sammen med sykdom forårsaket av elektrisitet generelt under termen “electrical sensitivity”,  i Norge kalt el-overfølsomhet.

EMF Electro Magnetic Fields / Elektro Magnetiske Felt / Ikke-ioniserende stråling

REFERANSER

Grenseverdier er hentet fra Powerwatch: http://www.powerwatch.org.uk/science/intguidance.asp

Altpeter, E. S. et al., 1995. Study on health effects of the shortwave transmitter station of Schwarzenburg, Berne, Switzerland, Study No. 55, Swiss Federal Office of Energy.

Bachurin, I. V., 1979. Influence of small doses of electromagnetic waves on some human organs and systems. Vrachebnoye Delo 7:95-97, JPRS 75515, pp. 36-39.

Balodis, V. et al., 1996. Does the Skrunda Radio Location Station diminish the radial growth of pine trees? The Science of the Total Environment 180:81-85.

Baranski, S. and Edelwejn, Z., 1975. Experimental morphologic and EEG studies of microwave effects on the nervous system. Annals of the New York Academy of Sciences 247:109-116.

Belokrinitskiy, V.S., 1982. Hygienic evaluation of biological effects of nonionizing microwaves. Gigiyena i Sanitariya 6:32-34, JPRS 81865, pp. 1-5.

Belokrinitskiy, V. S., 1982a. Destructive and reparative processes in hippocampus with long-term exposure to nonionizing microwave radiation. Bulletin of Experimental Biology and Medicine 93(3):89-92.

Belyaev, I. Y., et al., 1996. Resonance effect of millimeter waves in the power range from 10–19 to 3 x 10–3 W/cm2 on Escherichia coli cells at different concentrations. Bioelectromagnetics 17:312-321.

Bergqvist, U., and Vogel, E., eds. Possible Health Implications of Subjective Symptoms and

Electromagnetic Fields. Solna, Sweden: National Institute for Working Life, 1997.

Bise, W., 1978. Low power radio-frequency and microwave effects on human electroencephalogram and behavior. Physiological Chemistry and Physics 10(5):387-398.

Brauer, I., 1950. Experimenta1 studies on the effect of meter waves of various field intensities on thegrowth of plants by division. Chromosoma 3:483-509.

Bundyuk, L.S., et al., 1994. Corrective action of millimeter waves on systems of various levels of hierarchy. Physics of the Alive 2(1):12-25.

Chiang, H., 1981. Assessment of health hazard and standard promulgation in China. Biological Effects and Dosimetry of Nonionizing Radiation, NATO Conference, Erice, Italy, pp. 627-644.

Chiang, H., et al., 1989. Health effects of environmental electromagnetic fields. Journal of Bioelectricity 8(1):127-131.

Dolk, H, et al., 1997. Cancer incidence near radio and television transmitters in Great Britain, I. Sutton Coldfield transmitter. American Journal of Epidemiology 145(1):1-9.

Dumanskij, J. D., and Shandala, M. G., 1974. The biologic action and hygienic significance of

electromagnetic fields of super-high and ultrahigh frequencies in densely populated areas. Biologic Effects and Health Hazards of Microwave Radiation, Proceedings of an International Symposium, Warsaw, 15-18 Oct. 1973, P. Czerski et al., eds.

Dutta, S. K., et al, 1986. Microwave radiation-induced calcium ion flux from human neuroblastoma cells: dependence on depth of amplitude modulation and exposure time. Biological Effects of Electropollution,

S. Dutta and R. Millis, eds., pp. 63-69. Philadelphia, PA: Information Ventures.

Flakiewicz, W., and Cebulska-Wasilewska, A., 1992. Biological effects of EM field on randomly selected human population residing permanently close to the high power, long wave radio transmitter, and Trandescantia plant model system in situ. International Wroclaw Symposium on Electromagnetic Compatibility, pp. 72-76.

Frey, A. H., 1963. Human response to very-low-frequency electromagnetic energy. Nav. Res. Rev. 1968:1-4.

Frey, A. H., and Seifert, E., l968. Pulse modulated UHF energy illumination of the heart associated with change in heart rate. Life Sciences 7(Part II):505-512.

Frey, A. H., 1968. Effects of microwave and radio frequency energy on the central nervous system. Symposium Proceedings. Biological Effects and Health Implications of Microwave Radiation, Richmond, VA, Sept. 1969, pp. 134-139.

Frey, A.H., 1971. Biological function as influenced by low power modulated RF energy. IEEE

Transactions on Microwave Theory and Techniques, MTT-19(2):153-164.

Frey, A. H., and Messenger, R., 1973. Human perception of illumination with pulsed ultrahigh-frequency electromagnetic energy. Science 181:356-358.

Frey, A. H., 1986. Evolution and results of biological research with low-intensity nonionizing radiation. Modern Bioelectricity, A. A. Marino, ed., pp. 785-837. New York, NY: Dekker.

Gorbach, I. N., 1982. Changes in nervous system of individuals exposed to microradiowaves for long period of time. Zdravookhraneniye Belorussii 5:51-53, JPRS 81865, pp. 24-28.

Grant, L., 1995. Electrica1 Sensitivity Handbook. Prescott, AZ: Weldon Publishing.

Grundler, W., and Kaiser, F., l992. Experimental evidence for coherent excitations correlated with cell growth. Nanobiology 1:163-176.

Hocking, B., and Gordon, I., 1996. Cancer incidence and mortality and proximity to TV towers. Medical Journal of Australia 165(11-12):601-605.

Hocking, B., 1998. Symptoms associated with mobile phone use, Occupationa1 Medicine 48(6):357-360, and letter, vol. 48(7):472.

Justeson, D. R., 1979. Behavioral and psychological effects of microwave radiation. Bulletin of the New York Academy of Medicine 55(11):1058-1078.

Klimkova-Deutschova, E., 1974. Neurologic findings in persons exposed to microwaves. Biologic Effects and Health Hazards of Microwave Radiation, Proceedings of an International Symposium, Warsaw, 15-18 Oct. 1973, P. Czerski et al., eds., pp. 268-272.

Kolbun, N. D, and Sit’ko, S. P., 1987. Sensory indications by the human body of EHF-range

electromagnetic radiation. Mechanisms of Biological Action of Electromagnetic Radiation: Proceedings of the Pushchino Symposium, 27-31 Oct. 1987.

Kolodynski, A. A., and Kolodynska, V. V., 1996, Motor and psychological functions of school children living in the area of the Skrunda Radio Location Station in Latvia. The Science of the Total Environment 180:87-93.

Kondra, P. A., et al., 1970. Growth and reproduction of chickens subjected to microwave radiation. Canadian Journal of Animal Science 50:639-644.

Kositsky, N. N., et al., 2001. Influence of high-frequency electromagnetic radiation at non-thermal intensities on the human body (a review of work by Russian and Ukrainian researchers). No Place To Hide 3(1) Supplement.

Kwee, S., and Raskmark, P. , 1997. Radiofrequency electromagnetic fields and cell proliferation. In Proceedings of the Second World Congress for Electricity and Magnetism in Biology and Medicine, June 8-12, 1997, Bologna, Italy, F. Bersani, ed.

Lilienfeld, A. M., 1978. Evaluation of Health Status of Foreign service and Other Employees from Selected Eastern European Posts, National Technical Information Service, PB288-163.

Lin, J. C., 1970. Microwave Auditory Effects and Applications. Springfield, IL: Charles C. Thomas.

Magone, I., 1996. The effect of electromagnetic radiation from the Skrunda Radio Location Station on Spirodela polyrhiza (L.) Schleiden cultures. The Science of the Total Environment 180:75-80.

Magras, I. N., and Xenos, T. D., 1997. RF radiation-induced changes in the prenatal development of mice. Bioelectromagnetics 18:455-461.

Marha, H., 1969. Maximum admissible values of HF and UHF electromagnetic radiation at work places in Czechoslovakia. Symposium Proceedings. Biological Effects and Health Implications of Microwave Radiation. Richmond, VA, Sept. 1969, S. Cleary, ed., pp. 188-191.

Markarov. G., et al., 1995. Hypersensitivity to EMF, and the dependence of brain bioelectrical activity and general hemodynamics in cerebral asthenic (CA) patients, exposed to radioactive irradiation upon EMF 20-80 Hz effect, Proceedings of the 2nd Copenhagen Conference on Electromagnetic Hypersensitivity, May 1995. J. Katajainen and B. Knave, eds., pp. 57-60.

Mild, K. H., et al., 1998. Comparison of symptoms experienced by users of analogue and digital mobile phones. A Swedish-Norwegian epidemiological study. 1998:23. Umea, Sweden: National Institute for Working Life

Olsen, R. G., 1980. Evidence for microwave-induced acoustic resonances in biological material. Bioelectromagnetics 1:219.

Proceedings of the COST 244 Meeting on Electromagnetic Hypersensitivity, Graz, Austria, Sept. 26-27, 1994, Dina Simunic, ed.

Proceedings: 15th Annual International Symposium on Man and His Environment in Health and Disease: Environmental Aspects of EMF and Bioelectricity, American Environmental Health Foundation, February 20-23, 1997, Dallas, Texas.

Proceedings: First Copenhagen Meeting on Electromagnetic Hypersensitivity, 1994. Danish Assoc. for the Electromagnetically Hypersensitive, c/o Aase Thomassen, Lunden 1, Alum, DK-8900, Randers,Denmark.

Proceedings: Second Copenhagen Conference on Electromagnetic Hypersensitivity, 1995. Danish Assoc. for the Electromagnetically Hypersensitive.

Sadchikova, M. N., State of the nervous system under the influence of UHF. The Biological Action of Ultrahigh Frequencies, A.A. Letavet and Z.V. Gordon, eds., Academy of Medical Sciences, Moscow, pp. 25-29.

Sadchikova, M. N., Clinical manifestations of reactions to microwave radiation in various occupational groups. Biologic Effects and Health Hazards of Microwave Radiation, Proceedings of an International Symposium, Warsaw, 15-18 Oct. 1973, P. Czerski et al., eds., pp. 261-267.

Sadchikova, M. N., et al., 1980. Significance of blood lipid and electrolyte disturbances in the

development of some reactions to microwaves. Gigiyena Truda i Professional’nyye Zabolevaniya 2:38-39, JPRS 77393, pp. 37-39.

Salford, L. G., et al., 1997. Blood brain barrier permeability in rats exposed to electromagnetic fields from a GSM wireless communication transmitter. In: Proceedings of the Second World Congress for Electricity and Magnetism in Biology and Medicine, June 8-12, 1997, Bologna, Italy, F. Bersani, ed.

Selga, T., and Selga, M., Response of Pinus sylvestris L. needles to electromagnetic fields. Cytological and ultrastructural aspects. The Science of the Total Environment 180:65-73.

Shandala, M.G., and Vinogradov, G. I., 1978. Immunological effects of microwave action. Gigiyena i Sanitariya, no. 10:34-38, JPRS 72956, pp. 16-21.

Shutenko, O. I., et al., 1981. Effects of superhigh frequency electromagnetic fields on animals of different ages. Gigiyena i Sanitariya, no. 10:35-38, JPRS 84221, pp. 85-90.

Simonenko, V. B., et al., 1998. Influence of electromagnetic radiation in the radiofrequency range on the health condition of an organized collective. Voenno-meditsinskiy zhurnal CCCXIX(5):64-68.

Stark, K., et al., 1997. Absence of chronic effect of exposure to short-wave radio broadcast signal on salivary melatonin concentrations in dairy cattle. Journal of Pineal Research 22:171-176.

Trinos, M. S., 1982. Frequency of diseases of digestive organs in people working under conditions of combined effect of lead and SHF-range electromagnetic energy. Gigiyena i Sanitariya, no. 9:93-94, JPRS 84221, pp. 23-26.

Wieske, C. W., 1962. Human sensitivity to electric fields. In Proceedings of the First National

Biomedical Sciences Instrumentation Symposium, Los Angeles, July 14-17, 1962, Reprinted in Electrical Sensitivity News 1(5):1-4, l996.

Zalyubovskaya, N. P., and Kiselev, R. I., 1978. Effect of radio waves of a millimeter frequency range on the body of man and animals. Gigiyena i Sanitariya 8:35-39, JPRS 72956, pp. 9-15.

Tracy-Lee Dorny bygde høye murer for å holde familien trygg i en by full av trusler. Hun hevder nå at toppmoderne sikkerhetstiltak ikke kan beskytte henne fra den ubudne hinderet som landet på dørstokken hennes. En mobilmast ble installert i august i fjor.

Tracy-Lee: “Å se denne store delen av tårnet gå opp 30 meter fra soveromsvinduet og vite at den skal stråle gjennom hjemmet 24 / 7 … ‘

Se video:http://beta.mnet.co.za/carteblanche/Article.aspx?Id=3838&ShowId=3

Kraftsalven kommer fra den svenske professor og hjernekirurg Leif Salford ved Universitetssykehuset i Lund. Hans forskning viser at selv ørsmå doser mikrobølgestråler skader cellene i hjernen.

Siden 1988 har Salford og hans medarbeidere utsatt laboratorierotter for mobilstråling, og de fant at strålingen forårsaker lekkasje gjennom den såkalt blod-hjernebarrièren. Blodårene i hjernen har tettere vegger enn blodårer ellers i kroppen, og denne blod-hjernebarrièren er en beskyttelse mot at virus og andre skadelige stoffer trenger inn i hjernen. Forskerne i Lund kunne påvise at albumin hadde trengt inn i hjernen til rottene. Albumin er et protein som finnes i blodet, men som normalt ikke trenger inn gjennom blod-hjernebarrièren. Og albumin i hjernevev er et tegn på at hjernen, i alle fall for en stund, har mistet noe av sin beskyttelse.

Lave doser.

Forsøkene i Lund viste at kun 15 minutters stråling fra en vanlig mobiltelefon kunne forårsake albuminlekkasje til hjernen. Dessuten: Én eneste to timer lang bestråling var nok til å åpne blod-hjernebarrièren i opp til 14 dager. Obduksjoner etter 28 dager og 50 dager viste at opp til 2prosent av rottenes hjerneceller var skadet i de områdene av hjernen som har med læring, hukommelse og bevegelse å gjøre.

Men det mest oppsiktsvekkende ved studiene i Lund er resultater som viser at jo lavere stråleeffekten er, jo større blir albuminlekkasjen. Grenseverdien for stråling mot hodet er 2Watt pr.kilo. Professor Salfords forskning har vist at de skadelige effektene på hjernecellene oppstår ved så lav bestråling som 0,00004Watt pr.kilo.

–Det ser ut til at proteiner og kanskje også giftstoffer kan gå fra blodet og til hjernen når mobiltelefonen er aktiv. Og denne effekten blir sterkere jo lavere bestrålingen er. I våre forsøk var det færre enn 50prosent av rottene som fikk slik albuminlekkasje. Hvorfor dette skjer, vet vi ikke. Men i 22 år har vi vist – med rotter – at noe skjer i hjernen, sier professor Salford.

–Hvor sannsynlig er det at den samme effekten vil oppstå i menneskehjernen?

–Inntil nylig trodde vi at menneskenes og rottenes blod-/hjernebarrière var identisk. Nå viser det seg at det er en ørliten forskjell, men jeg tror ikke den forskjellen er særlig vesentlig. Det er derfor mer sannsynlig at det samme skjer i menneskehjernen enn at det ikke skjer. Det kan hende at mennesket klarer å reparere dette – det vet vi ikke. Men vi har påvist at det skjer ting: Albumin går inn i hjernen, og nerveceller skades eller dør.

–Hvor alvorlig er skadene av albumin i hjernen?

–Hvis hjernen utsettes for albumin – la oss si fra man er 5–10 år gammel og gjennom flere tiår– så vil hjernen trolig bruke mye energi over mange år på å kvitte seg med denne albuminen. Man vil trolig overanstrenge hjernen og bruke opp reservekapasiteten og kanskje utvikle demens, Alzheimer og andre sykdommer, som man ikke ønsker å pådra seg i altfor ung alder. Dette er en risiko, sier Salford, som anbefaler folk å bruke mobiltelefon som lite som overhodet mulig.

–Behold den gamle telefonen med plugg i veggen. Bruk mobilen så lite du kan og da bare med handsfree. Slå av mobilen og legg den langt unna deg. Ikke la den ligge ved siden av sengen. Barn og unge bør ikke bruke mobil. Den passive strålingen vi utsettes for – fra basestasjoner og andre folks mobiler – påvirker også. Vi har nå en hel generasjon som pumper seg full med energi på alle kanter, og man må ha med seg som et mulig scenario at mobilbruk kan ha konsekvenser.

–Hvis det er slik at selv små stråledoser skader hjernen, hvorfor reagerer ikke myndighetene?

–Dette er svært følsomme spørsmål. Myndigheter, mobilindustrien og Verdens helseorganisasjon er kanskje redd for å gjøre menneskeheten urolig. De vil vel gjerne si at dette er beskjedne forskningsresultater og bagatellisere det hele.

–Min sterke oppfordring til regjeringer, organisasjoner og mobilindustrien er at de satser store, reelle beløp for å finne frem til andre bærebølger, som ikke har samme negative effekt på hjernen og biologien, sier Salford.
Interphone.

Han etterlyser resultatene fra den store internasjonale mobilundersøkelsen Interphone, som startet for ti år siden. 13 land, blant dem Norge, deltar i undersøkelsen, som skal se på eventuelle farer ved mobilbruk. Til tross for at de siste dataene ble samlet inn for seks år siden, er sluttrapporten fortsatt ikke offentliggjort.

Leif Salfords kollega ved Örebro universitetssykehus, professor Lennart Hardell, er også svært kritisk til at Interphone-undersøkelsen ikke er offentliggjort. Hardells forskning viser en betydelig økt risiko for hjernesvulst ved bruk av mobil eller trådløs telefon i ti år eller mer:

* 100 timer på mobilen øker risikoen for hjernekreft med 5prosent.

* For hvert år man bruker mobil, øker risikoen for hjernekreft med 8prosent.

* Etter ti år eller mer med mobilbruk er risikoen steget med 280prosent.

* De som var tenåringer eller yngre da de startet å bruke mobil, får en risikoøkning for hjernekreft med 420prosent.

–Ryktene i miljøet sier at Interphone-undersøkelsen bekrefter våre funn, og at forskerne ikke er enige om fortolkningen av resultatet. Uansett er det uansvarlig ikke å publisere resultatene og la andre ta del i dem, sier professor Hardell.

–Det er ikke trygt å bruke mobiltelefon. Det er en del biologiske effekter av denne strålingen, hvorav risikoen for hjernesvulst bare er én, sier Hardell.

Kritikk.

Interphone-undersøkelsen blir koordinert av Verdens helseorganisasjon (WHO), og den er finansiert av EU, Den internasjonale kreftforskning og av mobilindustrien selv. Hittil har Interphone bare publisert enkeltstudier, hvor ingen har konkludert med noen økt risiko for hjernesvulst, men at man ikke kan utelukke økt risiko ved mer enn ti års mobilbruk. Interphone-undersøkelsen er blitt kritisert for metodebruk, skjevt utvalg respondenter og sammensetning av kontrollgruppene.

Forsker Lars Klæboe ved Statens strålevern står bak den norske delstudien, som viser at mobiltelefoner ikke gir økt fare for hjernekreft. Også hans undersøkelse er delfinansiert av mobilindustrien.

–Halvparten av pengene kom fra EU, resten fra en paraplyorganisasjon for mobilprodusenter. For meg er det ikke viktig hvor pengene kom fra, og det var overhodet ingen føringer fra industrien. Jeg er enig i en del av den kritikken som er fremmet mot Interphones metodebruk. Når det er svakheter ved metodikken, vil det få innvirkning på resultatenes troverdighet. –Hvorfor er Interphone fortsatt ikke offentliggjort?

–Vi er enige om ikke å kommentere noen ting før rapporten kommer ut. Det er en forklaring på hvorfor dette har tatt tid, men den kan jeg ikke komme med før resultatene foreligger, sier Klæboe.

Nerve Cell Damage in Mammalian Brain after
Exposure to Microwaves from GSM Mobile
Phones
The National Institute of Environmental Health Sciences
National Institutes of Health
Department of Health and Human Services
Environmental Health P E R S P E C T I V E S
Leif G. Salford, Arne E. Brun, Jacob L. Eberhardt,
Lars Malmgren, Bertil R.R. Persson
doi:10.1289/ehp.6039 (available at http://dx.doi.org/)
Online 29 January 2003

Full Signal

Since 1997 and the onset of GSM telephony, more and more cellular antennas have been popping up in neighborhoods all around the world to support an ever-growing number of cell phone users.

In fact they have become so prolific in some parts of the world that they disappear into the landscape with the same subtlety as cars on the street. And those that don’t ‘disappear’ are cleverly disguised as chimneys, flagpoles, or water towers.

Full Signal talks to scientists around the world who are researching the health effects related to cellular technology; to activists who are fighting to regulate the placement of antennas; and to lawyers and law makers who represent the people wanting those antennas regulated.

Filmed in Ten countries and Six US states, Full Signal examines the contradiction between health and finance, one of the many ironies of the fight to regulate antenna placement.

Mobilstråling skader stamceller. Stamceller finnes i nesten alla organer i menneskekroppen og stresseffekter på stamceller anses å være en av flere viktige faktorer bak ulike typer av kref som svulster och leukemier. Stamceller er mer aktive hos barn.

Per Segerbäck lives in a modest cottage in a nature reserve some 75 miles northeast of Stockholm. Wolves, moose and brown bears roam freely past his front door. He keeps limited human company, because human technology makes him physically ill. How ill? On a walk last summer, he ran into one of his few neighbors, a man who lives in a cottage about 100 yards away. During their chat, the man’s cellphone rang, and Segerbäck, 54, was overcome by nausea. Within seconds, he was unconscious.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=588994

(VG Nett) En ny tjeneste skal fortelle deg om mobilmastene utsetter deg for farlig stråling eller ikke. Men Norges Miljøvernforbund mener verdien for at stråling er farlig er satt for høyt.

Tjenesten heter Finnsenderen.no og lanseres av Post- og teletilsynet i dag. Der kan nordmenn selv søke opp hvor mobilmastene i landet ligger og finne ut hvor sterk stråling som kommer fra dem.

Hvis du taster inn adressen din, finner du først ut hvor det er mobilmaster i nærheten.

- Så finner du ut på kartet i finnsenderen.no hva slags mobilsender det er, og så legger du dette inn i strålingskalkulatoren. Ved å sette inn omtrentlig avstand fra deg til senderen, ser du straks hvor sterk strålingen er, sier Elisabeth Sørbøe Aarsæther, informasjonsdirektør i Post- og teletilsynet.
Nettsiden kan du prøve her

http://electromagnetichealth.org/electromagnetic-health-blog/alzheimers-mouse-study-do-we-smell-a-rat/